Agder:Kronglete kyststripe i det sørlige norge.Betydning er noe uklar noen hevder at det kommer av OGD,andre av AGI.Hvis så er tilfellet betyr Agder landet som stikker ut mot havet,eller landet ved det urolige havet. I tidligere tider ble folket som bodde på Agder kalt EGDER inntil Vilhelm Krag i 1902 introduserte benevnelsen sørlendinger. Agg:fiendskap,hat,nag,avind(å ha agg for noen) Age:(s)kustus,tukt,disiplin Age:(v)beherske,betvinge,hemme,oppdra,straffe,tumle,tvinge. Agelaus(løs):respektløs,uoppdragen,ulydig. Aftenkvisten:nattkvisten-den kvist som fuglen setter seg på for natta- sml.morgenkvisten. Akte:passe,å akte seg for noe.Har tenkt(Jeg akter meg til byen i dag- å ha satt seg noe fore/bestemt seg for) Al:kjerneved,men kan også bety avl.Avler griser -ale(opp)fostre,fø, (opp)drette,utledet av avl er også avling som bet.grøde/foll. Allé:rekke,skog,vei(veg) Amt:fylke,(amtmannsvingen bet.fylkesmannsvingen) Ane:føle,øyne konturene av,lukte,ha en følelse av å se,merke. Ange:Puste,å ange. Ange:duft,lukt,en ange. Angenem:behagelig,(det var slik en angenem vårdag) Aner:slekt Annamme:fornemme,få,gripe,ta,godta. Aparte:Merkelig,eksentrisk,orginal,kuriøs,rar,skjelden,ualminnelig,underlig. Anstå seg:sømme seg,passe seg,anstå seg for-gå an for,passe for,tilkomme. Arne:Grue,ildsted,kamin,komfyr,ovn,peis,åre,bolig,hjem,hjemsted,(hus og hjem) Arnested:hjemsted Arm:stakkars,fattig Armod:fattigdom.elendighet,nød. Armodslig:fattig,kummerlig,(familien bodde så armodslig til på den ødslige plassen) Ask:eske,boks,dall,tine,øsje Atterljom:ekko Attre:angre.Hun attret seg alderig for at hun hadde tatt på seg huspost på herregården. Attrå:Begjær,lidenskap,lyst,-en attrå.Verbet å attrå bet.hige, begjære,etterstrebe,lengte,mens subst.har de tre førstnevnte bet. Hun hadde lenge attrådd denne mannen. Attrå:Begjære,etterstrebe,hige,lengte-å attrå Aur:grov sand (Aurådalen) Avbikt:unnskjyldning,bot(love bot)be om forlatelse,soning,betale,bøte. Avlat:forlatelse;tilgivelse.Å kjøpe seg avlat . Avind:se agg Avsindig:sinnsvak,gal,vill Avsinn:galskap,idioti,vannvidd Bakfjerding:bakerste fjerdedel av et slaktet dyr(fjerding-fjerdedel) Bakhun:den ytterste fjel/hon som skjæres av en stokk,(honved) Bandstokk:stokk som forårsaker og holder ei tømmervase Barkrein:uten bark-døde trær-det sto ei barkrein gran... Bask:sjau,strev,kave,(basketak),av verbet baske. Baut:vende,snu,-han gjorde baut Baute:vende,-å gå baut-gå i siksak,krysse,skrå Bard:Kant (Svalbard bet.svalende eller kjølig kant.)Hellebard øks av skarp hellestein brukes i dag også om øks av stål. Barkeskrukke:kurv av never eller bjørkebark Barskut:hytte av bar og kvister greiner/stenger. Bardus:plutselig,å komme bardus på-plutselig/uventet Baus:djerv,hissig,selvbevisst,stolt Batt:bandt-han batt den godt fast(muligens også brukt om å strikke-å batte) Beint:rett,beint på-rett på Bekkegurgl:klukk fra bekk-bekkeklukk Berevatn:Gno.bera=bjørnebinne.(Berdalen)(Langs Tovdalsvassdraget) Berserk:Bjørneskjorte eller bjørneserk.En skjorte karfolket tok på seg på fester og dansetilstelninger hvor det var sannsynelig at de kunne komme ut for slåssing.Derav har vi uttrykket å gå berserk.Bera er forresten gammelt ord for hunnbjørn. Bessa:hanbjørn (besseggen) Bestyrtet:forstøkt,,forskrekket,,overrasket,himmelfallen m.fl. Beve/bevre/bivre:gyse,skjelve,grue,(bevende-skjelvende) Beven:angst,redsel Beinrangel:skjelett Bile:øks,hellebard,diksel,(bile var spes.brukt av de gamle tømmermenn) Biil:øks brukt ved skipsbygging Bikke:velte,kante,helle,(vi prøver å bikke den over litt) Bikse:storkar,kakse Bivre:skjelve,(bivret-skalv)dirre,beve,bevre Bi(e):vent(e) Birk:bjørk,bjerk,(Birkenlund-bjørkelunden)(Birkeland) Bister:alvorlig,barsk,kald,mørk,streng,(en bister mine eller en bister hund) Bjart:lys,klar Bjoren:bever Bjørnevok:22.mai.Den datoen da bjørnen skulle våkne av sin vintersøvn og gå ut av hiet.Se også Helemess. Bjørkefuten:riset,(han hadde ofte fått smake bjørkefuten) Blei(g):kile,(jorde går som en bleig etter skogegnen(kanten).Eller slå inn en blei. Blekke:slå.Å blekke til noen.Dial.Aust-Agder Blåkje:det ligger som i en blåkje i bakhodet på meg-husker det så vidt- uttrykk-jeg kan bare ane det etsteds i blåkja Blikket:så,skuet(han stanset og blikket utover) å blikke-å se Blåge(a):oppbrett av forkle eller genser til å ha foreks.egg eller kongler i. Blåne:horisont,synsrand,kim(m)ing Blakk:matt,bar,tom,bleik,blass,veik (bakom fjellet slo et blakkt lysskjær opp) Bløyge:Dele,kløyve,splitte,(en bløygd stokk eller å bløyge noe ved) Bløgge:skjære pulsen på,(å bløgge fisk) Bold:Djerv,tapper,modig Borket:hvitgul eller blekgul,med et anstrøk av rødgrått(en borket hest) Bos/et eller boss:brenning,tømming (bossvatn i Setesdalen-vannet som tømmer seg (i snøsmeltinga)bots eller boss gno.boz betyr botn/bunn. Da forstår man også klart betydningen av bossvatn. Botevon:utsikt til bedring Brask:skryt å braske seg -å skryte med brask og bram -brautende skrytende Bramme/bram:prange,skryte,vise seg Bramfri:enkel,jevn,likefram Brandet:stripet Bratte:bakke,skråne,hall,(terreng som haller mye) Brakk:gjenngrodd,udyrket,øde,ligger i vile Braute:kjekke seg,skryte(brautende) Brase:steike,knitre,frese,flamme opp Brast:begyndte å (hun brast i gråt)brøt ut i Brekke:bakke ved elv eller sjø."Brekkestø" Brem:en kant,(luebrem eller det lå en heit brem over fjellet) Brenn:?Jeg tror det betyr fjellhylle eller pynt.Mikkel Fønhus bruker til stadighet ordet i boken Trollelg 1921.Han sier foreksempel at elgen kom nå ut på en grèsen furubrenn. Ellers har vi stedsnavn som brendeåsen,men dette kan og stamme fra at det engang har vært brann der eller at de har brendt bråte der til rug og havresåing.Dette ble nemmelig sådd rett i asken hvor det spirte usedvanlig godt. Brenning:bølge,styrtsjø,brottsjø,brott,brekk Brevsynt:som kan lese håndskrift/brev Brodd/brød/braut:bratt skråning,avsats.Ofte brukt om bratt oppstigende bakker,jorder ved elver."Årdalsbroddet",Vassdalsbrødet". Brokker:fjellskråninger med urer etter skred.(rjuvbrokkene) Brusten:sprekkt,(skaren var brusten-skjør våris brester i små flak) Brisk:einer,(de brandt noe brisk)(einer inneholder tyri) Brisk:seng,køye,benk, Bråne:smelte,tine,tø,(snøen hadde forlengst brånet) Brånte:Smeltet,tinet,tødde. Brå(stad/tveit):gammelt bruar eller bru. Bråte:åpent sted i skogen,hvor trær er hugget og i regelen også brendt,så en kan dyrke der(vi kjenner det fra å brenne bråte) Se også svedjebruk. Bråvær:plutselig utbrytende uvær,(da vi kom opp i høyden ble vi overrumplet av et bråvær.) Buskap:kuer,krøtter.fe,kveg Bufargraut:rømme eller fløtegrøt som kokes når man skal dra hjem fra seteren om høsten. Buføre:dra fra eller til seteren med buskapen(på sin vei kom han over et buføre) Buferd:flytning til seters med buskapen(ho Ingjerd dro på buferd ved gry) Buhund:fehund Bukjørel:seterkar,ringer,bøtter,koller,såer,spann,osv. Buskebjønn:ekorn Bustleiv:en stump beket tråd med en svinebust i enden. Byfant:bymann,(det kom en byfant rekendes til seters høgsdagsbel) Bykle:innsjønavn av bauka som bet.plaske/skvulpe Byrd:Ætt,avstamning,aner,familie.(Hun var av fornem/edel byrd) Byrg:kry,stolt,-de var byrge,stolte eller krye Bytte:grense,Byttestreng=grenselinje.(ei bytteforre) Bø:Gård,bosted,dyrket område."Nordbø". Bøken:Bussemannen.Pass deg ellers kommer bøken å tar deg.Dial.Aust-Agder. Børtre:Til å bære vann over ryggen:Kvinnfolka bar melkebøtter i børtre på akslene. Bøs:barsk(å komme bøs på-busende) Bøyg:ri,vanskelighet,problem,(de hadde kommet gjennom den bøyg som vinteren var her oppe i høyfjellet) Dabbe/dape:liten vannpytt,vanndam."Svintoksdabben"(svintoks=grevling) Dauer/dauger:frokost,morramad-av dugurd som bet.formiddagsmat eller måltid ved 0900 tiden.Se også Dors(vatnet) Dall:beholder,boks,(nistedall,smørdall) Dagning(en):morgengry,gry,demring,otte,otta, Demring:svakt,veikt lys-å demre begynne og minnes/huske eller det blir lysere. Dige/dike:grøft"Digemyr". Djerv:barsk,modig,tøff Djerveste:barskeste,modigste,tøffeste Dot:jaktskrik når dyret er felt Dotsup:en skål for dyrets felling Dont:arbeid,oppgave,(å skjøtte eller røkte sin dont) Dorsvatnet:det samme som dugurdsvatnet,dugur er et måltid ved ni tiden. At steder i naturen har fått slike navn har sin sammenheng med der hvor det er beite,jakt og fiske og når tiden på dagen er slik at solen står over et spesielt fjell,eller lager en spesiell skygge,er tiden inne for et måltid.Derav også Nonsfjellet,låneord fra latin,nona-den niende timen,et måltid ved 15 tiden Drag:gufs Drangr:spiss klippe,fjellknaus,(Drangsvann-omgitt av fjell) Dug/duk:oppdyrket myr,små åkrer med grøfter mellom."Fossbekkdugene". Dusin:tolv,12 Dulgt:hemmelig Dulmende/Dulm:stille,dempet,milnende,(Det lå en dulmende ro over skogen) Dunkel(t):gåtefull,merkelig,mystisk,mørk,tvetydig,ukjent,uklar,(det lå et dunkelt skjær over tuftene.) Dy:søle,hengemyr,"søyledy,hengedy"-sigesaule. Dyble:Noe som surkler,bever og beveger seg."Dyblemyr". Herav også "dyblaud"som bet,søkkvåt. Dunste:fordampe Dynge:Betegner gammel utkiksplass.Dette er en halvøy som stiger bratt til ca.40 meter.Havet står rett på her så betydningen kommer vel av gno."dynja"=dundre,brake eller dønning.Blir også brukt om fjell/nut i innlandet som er høyt og har avrundet form. Dynge:søppelplass,avfallsplass. Dæse:betyr å fryse.Dæsen bet. frossen. Døgervill:døgnvill,dagvill,desorientert Døkk:mørk,nifs,uklar.(Draumen vakner i dei døkke timar,og lengter mot det nye morgongry.) Døyt:grann,dust,slag,(ikke det døyt-ingen ting eller ikke det "spøtt" Ebbe:(s)fjære,fjøre,lavvanne,(når havet synker/avtar ved fjære) Ebbe:(v)avta,synke,fjære,(livet ebbet ut i den arme skrotten) Egn:kant,område,sted,belte Egre/ekre:åker som er lagt igjen til eng."Havreegra/ekra" Egne:sette agn på (å egne med ei makktugge) Elgsblakk:blågrå,rødgrå,blakket som en elg. Ense(t):vyre(t),røre,ikke bry seg-han enset det ikke Esle:etterlate(seg),levne,tenke,akte seg,spare, Eslet:levnet(han eslet henne ikke annet) Esp:Av eldgammelt asp som betydde ås.Espeland får altså betydningen åsland. Evje:sving på elva(bakevje-en innsving i elva bort fra strømmen) Ey(i)de:bukt (Eydehavn) Fagna:dyktig,aktverdig,(en fagna kar) Fagnad:glede,fornøyelse Fant:av gno.fantr =en som går til fots.Opprinnelsen til omstreiferbefolkningen er usikker.Omstreiferne er kjent helt fra middelalderen,da de ble kalt fanter.På begynnelsen av 1500 tallet dukket sigøynerne(som påsto seg å være pilgrimmer fra Egypt,derav eng.gipsy)opp i Norge,og ble kalt for tatere (trolig forvanskning fra tartar) Etter 30 års krigen (1618-1648)oppsto flokker av hjemløse,i Norge kalt skøyere (Kanskje stammer utrykket ”din skøyer” herfra)Noen av disse fremmede omstreifere har trolig slått seg sammen med norske fanter,mens sigøynerne opprinnelig holdt seg for seg selv.Senere har det skjedd en viss sammensmeltning av de forskjellige grupperingene.Trolig har det også opp gjennom årene,særlig på 1600-og 1700 tallet,vært et visst tilsig av forarmede grupperinger fra den bofaste norske befolkningen,særlig i hungerstider og i perioder med stor mobilitet i befolkningen. Far:spor,tråkk,(et dyrefar-reksle-sti-slebe) Fate:ta fyr,fenge,(fatende ildtunger) Fen:myr,sump Fidja:lav gress-slette ved vann. Fiskerbu:hytte brukt av fiskere som lå på fiske innved sjøene. Fit:gresslette som ligger lavere enn fjellene omkring(gno.) Fjel:fjøl,fjæl,brett,blad,bordbit(dørfjel,brødfjel) Fjellrakke:fjellrev,blårev Fjerm:fiskerik(elv),(Fjermedal og fjermeros på riksveg 405 opp fra Vennesla) (Elva var fjerm) Fjetre:lamme(skuddet fjetret dyret.de stod som fjetret) Fjog:dumrian Fjon:dun,fnokk,fnugg,(med fjær og fjon,snefjon) Flag/flak/flakk:Grunn og nokså flat havbunn nær land eller større grundt område 5-15 favner dyp.(Svarteholmflaget) Gårdsnavnet flak henger også sammen med flat. Flare:blusse,flamme,(det flaret fra et bål inne i et skogholt) Fleine:et tynt vedtre.Han tok øksa og hogde av noen tynne tyrifleiner som han nøret opp (varmeild) med.Det er lettere å få ilden til og fenge eller fate når en splitter opp kubben i mindre vedfleiner.Se også Kveike om det å få ilden til å ta fyr eller fenge/nøre. Flid:anstrengelse,arbeidsomhet,iherdighet,(hun hadde gjort seg flid med husarb) Flidd:rein,ordentlig Fli:å rekke eller å gi (fli meg øksen) Flikke:flekke,pynte på,ta siste finishen Floke:knute,uorden,rot,ugreie,(fløterne arbeidet med ei floke nede i stryket) Floke:(v)filtre,forstyrre, Floket(e):innviklet,vanskelig,uordentlig Flø(a):ankerplass,liten havn for mindre båter.(Malløyfløa) Fløterkoie:Hytte brukt av tømmerfløtere Flødda/flodda:flat og jevn mark.Flødda betegner ofte det beste og største jordet på gården. Flå:(s)fly,vidde,(setesdalsflåa) Flæ:flå,fly,vidde,Direkte bet.er vid,stor,jevn. Fly:se flå,(valdresflya) Fore/føre:å ha noe fore,(noe å gjøre,til hensikt å gjøre noe) Fordre:kreve (fordrer du meget av din venn) Forlikt:Blitt enige.Kommet overens.Etter farens død hadde de to sønnene vanskelig for å bli forlikte om styre og stell på gården. Forslitt:gammel,trødd,trådt,(en forslitt koie eller ei forslitt "malmforre") Forturet:forstyrret,(foreksempel av sviring og drikking/turing ) Fornem:adelig,ansett,aristokratisk,celeber,herskapelig,fin,(av fin rang) Fornemme:merke,føle,ane,annamme,fatte,spore,være,sanse Foll:grøde,ytelse (jorden gav godt foll) Framfjerding:en av de to forreste fjerdedeler av en dyreskrott) Frasagn:rykter,(det gikk frasagn eller ord ble lagt til ord) Froland:Av mannsnavnet Frode Fross/fjellfross:gammelt for jerv Fråde:skum,frau,(dyret hadde fråde om munnen) Ful:Avskyelig,ond,stygg,fæl.Var det en fuling av en slagbjørn som luska rundt? Fure:søkk,spor,fals,revne,rukk,skrukk,skår,sprekk,fordypning,m.m Fynd:kraft,ettertrykk,(med fynd og klem-ettertrykkelig) Fælen:redd Fåfengt:nytteløst (uten hensikt) Garvet:trent,dyktig,flink,(en garvet veider) Gamasbø:Gåmålsbø eller gammelbø. Gangstid:gytetid (se også gongstid) Gagn:nytte Geil:veg,sti,(ferden gikk gjennom den trange berggeilen) Geil:lysten,kåt Gilde:selskap,fest,festmåltid,(de hadde gilde på aure og øl etter solefall) Gjeddevatnet:I Tovdalsvassdraget kommer faktisk ikke av at det er gjedde i vannet,men av hjelle(hjall)som bet.avsats.I andre sammenhenger kan det også bety at det nettop er et vann med gjedde i. Gje lom:løype ut av skisporet.Dialekt aust-Agder.Se lom. Gjode/gjote:langstrakt hulning i jorda."Lommetjønngjoda". Gjure:surre,binde,(å gjure fast et lass) Gjødd:vellfødd,(gjøkalv-oksekalv som blir sprengforet/alet til kjøttproduksjon) Gjøsti:sted hvor kreaturer meskes/feites til slakting;stå på gjøsti,bli mesket. Gjerd:stell,fasong,(nå må det bli gjerd på den gutten) Gjæv:ansett,bra,fornem,berømmelig,drustelig Gjel:kløft,glove,klove,(sted hvor foreks.en bekk/foss har gravd seg vei i fjell) Glap:glipe,revne,spalte,sprekk,strime,mellomrom,åpning Glam:bråk,leven,ståk,larm Glamme(r):gjø,bjeffe,(hundeglammer) Gløse:lyse svakt,skinne,(sola gløste sine siste strimer av lys) Glø,glør,glødde:skinne(ei øde stjerne glødde på nattehimmelen) Gløde (for):brenne for,ivre,sterkt opptatt av osv. Gloskjær:lys fra glør(Gloskjæret fra bålet tegnet frem det furete gamle ansiktet)(Peisgloa) Glime:funkle,glitre,blinke,stråle,(skogstjernet glimte av gull i aftensolen) Glissen:pistret(e),spredt,tynn,grissen Glenne:lysning,åpning,(en glenne i landskapet) Gnisle:skurelyd av foreksempel en spade som skuffer i steinjord.(Det gnislet av en jernskodd spademot småsteinene i jorda.) Gny:larm,lyd,støy Gnure:skure Godfartjørnene:(i ryfylke) gofar er gudfar som bet.bestefar kommer fra bamsefar altså bjørnefartjernene. Gongstid/gangstid:gytetid Godslig:koselig,godlynt,logn,lun,rolig,(en godslig kar) Gold:fattig,utarmet,skrinn,(goldt landskap) Grissen:trekkfull,sprukken,(en grissen hytte eller en grissen pra(å)m) Grom:framifrå,gild,gjæv Gromgutt:favoritt,yndling Grugg:grums (det var bare grugg igjen på kjelen) Grum:barsk Grue:være redd for eller frykte(han grudde for bjønn her inne i "svartskauen) Grann:(subst)lite,bit,smule,(et (lite)grann) Grann:(adj)smal,tynn Grautheller:gno.grjot som bet løs stein se også heller(helle) Gressen:åpen,spredt(der skogen er gresnere-mer åpen) Grisgrendt:enslig,spredt,grissen,ensom,(grisgrendte strøk) Grissen:se grisgrendt Grjot(dalen):grjot er løs stein (ypperlig til bygging av fiske og jaktbuer) Også utledet til graut-foreksempel grautholla,en bukt ved Hisøy hvor navnet forteller enten om mye stein/grus langs land eller det forteller om bunnforholdene. Gry:(subst)dagning,grålysning,ved hanegal,otte Gry:(verb)demre,komme,våkne,(gryende-begynnende) Grytidlig:ved (første)hanegal,ved daggry Grøssæ:Elva som går ut i Grøssæ og fra Grøssæ til Toppsæ heter Grønåni som bet.elva med den grønne farge eller også elva som renner gjennom en grønn dal.Grøssæ kan være en avledning av elvevannet. Græle:mase utidig,grine Grælen:gretten,sur,surmulete Grom:gild,framifra,grepa,gjæv,m.m Gufs:drag,trekk,(det gufset friskt fra myrdraget) Gust:vind,(fra elva nede i dalsøkket steg et frossent gust) Guste:blåse,lufte,vifte, Gusten:bleik,matt,eller rå kald vind,(han var gusten i draget) Gy(fossen):verbet gufa gno.gyva bet.ryker.Altså fossen som ryker forøvrig samme bet.som ruk/rjuk(sml.rukanfossen)Gyvatn skriver seg også fra den samme fossen ,som ryker. Gys:frysing,skjelving Habitt:klesdrakt(habbitten var i vadmel) Hals:skar mellom to daler."Songelihalsen" Hall:skråning,(å gå høyt i hallet-høyt oppe under en bergrygg foreks.) Hang:drift,svakhet,tendens,tilbøyelighet,(å ha hang for naturen) Hauste:rope,gape,(ikke vær så hausten-høyrøstet)hoie Haus:hode,skalle,skolt Hause:Stor haug eller høyde under vannet som kan ha en eller flere topper.Disse toppene kan være en tre til fire meter under vannflaten. (Gunders hause-Nilses hause.) Hamrer:fjellvegg,(berghamrer) Hamn/hamning:beite,(kyrne var sluppet på hamning) Hamnehage:beitemark Hangle:skrante,sykne hen(de hadde måttet hangle seg gjennom vinteren- med nød og neppe Havesyke:begjærlig,gjerrig,grisk Hjell:hems,hylle,loft,trev,(et ørnepar hekket på en berghjell,- fiskehjell-et stativ av stenger til å tørke fisk på.) Herred/herad:grense,komune Herefoss:Hegrefoss (av fuglenavnet heire) Hefte:En landtange som stikker ut i vannet,og som er lett å stenge av. Her kunne kuene og "hjuringen"(gjeteren)hvile midt på dagen. "Udjusheftet". Helemess:1.november.Fra gammelt sa de at bjørnen skulle ha gått i hi før helemess.Etter den gamle primstaven skulle det være bjørnevok den 22.mai.Det var den dagen bjørnen skulle våkne i hiet. Heller:Stor utoverhengende stein med hule under."Hellermyra" brukt av jegere og andre til ly både mot natten og mot uvær. Helle:bikke,lene,lute,skakke,skråne,kvelve,halle Heimel/hjemmel:begrunnelse,bemyndigelse,støtte, Heimle/hjemle:bevise,rettferdiggjøre,garantere Hevd:sedvane,skikk,(å holde jorda i hevd-i rett skikk) Hevde:erverve,gjøre krav på,påstå,m.m(å hevde på en gård-foreks på odel) Herred:komune,land,(Nedenes herredsrett=komunerett) Herk:skrap,dårlig arbeide eller pakk,pøbel,(det er noe herk) Hegn:gjerde,hekk,innhegning,kratt,beskyttelse,forsvar,vern, Hegne:verne(alle hegner for sitt) Heri:gno.for hare(Herdalen) Hildring:syn,blendeverk,luftspeiling,fatamorgana,(hildringstimen) Hitte:finne Hin:den,eller hinannen-hverandre Hole:Betegner ofte en liten vik (Maurehola eller Bjønnehola)Krygle- hola betegner et trangt sund.Maurehola bet.liten vik som fantene og andre maura båtene.Se maure. Holden:Velstående Holt:skog,(skogsholt-et stykke/en teige skog) Hoie:rope,hauste,gape Hofferdig:hovmodig Ho(vatn):gno.hår=høg (vannet som ligger høyt) Hue(t):behage,passe,tiltale,(det huer meg ikke) Hug:trang,lyst,(føle hug til også minnes-å komme i hug eller hu/hau) Huje:skrike,bære seg,åje seg Hundse:plage,(han Tallak ble hundset med som "guttonge"-plaget mobbet) Hugsott/hugsyk:mismodig,lei ,trist,oppgitt(hun hadde alltid båret på en hugsott Hukre:le,kan også bety krympe seg av frost.(hun satt og hukret og frøs) Hulle:tralle,småsynge,nynne. Hvammr:kort dalbunn med åpning mot den ene siden f.eks.mot et vann eller en fjord hvammr kan også bli til kvam. Hvisling:skarp lyd,hvining,kvining (visle-plystre) Hyven:flykte,ta hyven eller ta hyven fatt, ta benene fatt-flykt. Hø(a):høy,blir brukt om høyder og fjelltopper(sml.Gjendeshø) Høgstdagsbel:mitt på dagen/ved middagstid,(høgstdagsbel når sola står som høyest på himmelen...)en kan også bare si høgstdags(høg bet.høy) Høgstnattes:mitt på natten Høvisk:passende(høviske antrekk for anledningen...) Høve:mulighet,anledning,passe,(det høver seg ikke) Ihuga:Ivrig (han var en ihuga knivbruker) Ihuge/n:iver Il:hast,fart,(hun ilet avsted) Ilde:å ilde.Tenne opp bål eller i peisen.(De ildet på åren utover kveldene) eller det ildet/blusset opp-(Tok fyr) Ile:olle,yle(hull),kilde Iling:byge,yr,regn,oppkomme Irr:eir,rust,å irre=oksydere Ist:gidde,orke,(han hadde ikke hatt ist til) Jog:for,(det jog en tanke gjennom hodet på ham) Juv:skar eller skår/innhukk i fjellet Jøkel:Istapp,bre,fonn,gletsjer,(rundt om reiser det seg veldige jøkler) Kamp:bred eller avrundet fjelltopp,kolle Kam:rygg,(åskam) Karret:forblåst Karre:blåse Kaldslig:kaldt Kakk:slag,(å kakke fisken i hodet-slå) Karsk:frisk Kaut:hovmodig,kry,selbevisst, Kautel:forbehold Kavl(e):stokk,stav,valse,(ei bjørkekavle-tykk bjørkestokk) Keitet(e):forlegen,klosset(e),stiv Kim(e).spire,grobunn til,begynnelse Kiv:krangel,trette,strid,munnhoggeri Kjensle:følelse,anelse,(skogskjensle eller å ha kjensle av...) Kjenslevar:følsom Kjerr:kratt Kjelket(e):hindringer,(et kjelkete føre,foreks mye snø)gammelt ordtak det var kommet en mann med en kjelke i veien-det var kommet en hindring i veien. Kjod:festet for ljåbladet. Kjone:tørkehus for korn,dial. Kjø:ørret,dial. Kjørel:balje,kjerald,beholder. Kjøvd:kvelt,dunkel(en kjøvd lyd eller å kjøve-å kvele) Kjeggel/kjeggle:trette Klake:Klump eller (begynnende) tele.(Det var så smått begyndt å bli klake i jorda. Klake:(v)fryse. Klave:Bånd rundt halsen på foreks.en sau (sauklave)i metall eller tre.Brukes til å tjore sauen i og henge bjella i. Klåmre:Smal fjellsti,fjellhylle,geil,bratt sti Kløv:bærevesker til å ha over ryggen til hester. Kløvkar:mann som ledet hest med last. Kleggen:gno.klegg=høystakk eller insekt.(Kleggadalen i ryfylke har fått sitt navn fra nuten kleggi) Klomset(e):klønet(e),klosset(e)m.m. Klode:kule,verden(klodeborg stedet hvor de fant mye jernkuler til utvinning av jern)vi kjenner også uttrykket klode eller klåde som er noen kuleformede piggete plantedeler som henger seg fast til tøy og i håret ved berøring. Klyve.:krabbe,krype Klabbe:slå,klebe,kladde,henge igjen Klomre:klamre,Trang og steil kløft i en sti."Klomrebekk" Klomstre:Trangt uveisomt pass. Klopp:Stokkebro,"Kloppekjerr eller Kloppene" Klopper var plank/stokker som de la ned i myr og myk skoggrunn for å kunne forsere med hest/bil. Klove:Kløft,sprekk,eller trang dal."Bjønneklova".Ei jordklove er det motsatte av en rinn altså en forsenkning i marka. Kloss:nær Knadde:Liten grunne under vann med bratte skrenter.En knadde ligger dypere under vann enn en båe.(Jakops knadde) Kneik:bakke,bratte Knoll:kamp,rund haug eller topp."Oseknollen". Knute/knude:nut,fjelltopp,"Ljomåsknuden" Knip/knib:fjelltopp med en bratt nedadgående side."Kaldvell- kniben". Kny:(s)klynk,knyst,kvekk,klage,m.m. Kny:(v)klage,mukke,knette Knyfill:gno.kort lite horn som nettop er utvokst på reinsdyr.Herav avledet på dialekt nøvle (Nøvlenuten Nord i Ryfylkeheiene,som i omkrets er liten og spiss,liksom et nytt reinhorn.) Kneise:løfte hodet,rage,ranke seg,reise seg,rette seg,sette nesen i sky Kneisende:rank,høyreist Knitre:sprake,(det knitret fra båleteller det lød noe merkelig knitter fra et holt lenger oppe i lia.) Knistre:hyle,pipe Knistring:hyling,piping Knusp:Det knuspet under føttene på ham da han gikk i det stivfrosne gresset Knut:fjelltopp senere er k-en fjernet og vi får nut (knude) Knusle:spare,knipe,knege, Knuslet(e):gjerrig,knapp Kont:veske,skrukke,skrei,(neverkont) Kobbel:flokk,(det kom et helt kobbel av rein mot oss) Korsmesse:Om våren.Tre uker etter korsmesse gikk bjørnen ut av hiet,da skulle ali sed være i jorden. Kove:avlukke,lite kammer,også kjent som alkove-på loft bak knevegg. Kovne:kveles,miste pusten,kvamne Krak:buskas,kratt,hegn,kjerr,lund,småskog,tykning,villniss(ovom kraket- er over tregrensa) Krakstadvann:Av Krakr som bet.bosted eller gård. Krase:Knuse,skure,(skaren kraste under skia) Krossvatn:navn etter formen som et kors. Kro:Kose seg,triumfere.(Han riktig krodde seg over den ruvende fangsten) Krumr:gno.for kroket. Vi kjenner det i dag fra krum (krumkake)som bet.avrundet,bøyd,elliptisk,konveks,rund.Verbet krumme bet derfor bøye eller bøye seg. Krymle(vatnet):med mange viker,kroker og nes er også sammensatt av krum og li etter gno.krumr i bet.kroket. Krøke:bøye,strekke,(et vann krøkte seg fram utover flatåsen) Krygle:en halvøy som ligner yttersiden av en knytteneve.Navnet finner vi flere steder langs kysten. Kulp:høl,lon,fordypning Kummerlig:fattigslig,trangt,(å leve kummerlig Kuve:spendt,stod spandt,bøyd,(demningen kuvde mer og mer for vårflommen) Kvam:se hvammr Kvarv:omfar,omfang,kverv,omdreining Kveike:Hun fikk kveika på åra og pipa.Fikk fyrt/nøret opp og fikk varme eller kveike. Kvenn:Kvern.Det var kvern på de fleste gårder,og det var derfor et vanlig stedsnavn."Kvenndalen" Kverven:stort grundt basseng. Kveste:skade,såre,lemleste(dyret hadde en kvestelse i venstre framfot) Kvide:jammer,sorg, Kvihus:buhus(til buskap)fjøs eller sommerfjøs. Kvilldal:beslektet med det tyske "quelle"som bet.kilde/oppkomme Dalen har fått navnet etter elven "Kvildra"som jo også bærer i seg den samme betydning. Kvi(e):grue,sjenere Kyte:eller kyde (Aust-Agder) bet.å skryte.Han hadde kytt henne opp i skyene mange ganger for hennes nennsomhet med matstell. Lader:hauger,(snøen kom i store lader,eller i spiskammerset er det lader av mat) Laug:bad,bade seg,(lauging-vasking) Lav/låg:nær bakken.Han satte seg på et vedlav eller en vedlåg som egentlig betegner noe som er lavt.Altså en lav vedhaug eller stabel. Lave:hølje,styrte,(regnet lavet ustanselig ned) Lauge:vaske,(laug=bad.Av laurdag eller laugdag) Le:ly,vern,stengsel,gjære,(for krøtter og dyr) Legd:Å bli sendt på legd.Legdkall-en som er sendt bort for å arbeide for føden.Barn som ble sendt på legd ble ofte grovt utnyttet,og måtte ofte arbeide fra fem om morgenen til ti om kvelden.Ofte vanket det heller juling enn mat. Lett:farge (ansiktet hennes hadde en frisk rødlig lett-fisken var fin i letten) Len:Område som en bikse foreks.en adelsmann besitter.Det kan være foreks.et herred,amt eller mindre deler av disse.Len ble også brukt om politidistrikt og andre distrikt som sorterte inn under offentlig lov.Vi har idag utrykket lensmann. Lende:terreng,(åpent lende) Lens:tom (å gå lens for....) Leug:smidig,lett på foten,kvikk Leger:liggeplass for mennesker og dyr ute i naturen(legeret lå under ei gran) Leite:tidspunkt,årstid,dagstid,bel,(kveldsleites) Lense:samle det nedfløtende tømmer-å lense Lense:kjede av sammenbundne stokker til å oppfange tømmer i elvedrag og sjøer. Lettfør:rask,(å være lettfør på beina) Liketil:enkel,naturlig,likefram,fri Lin(n)t:mildt,fint,(et lint vinddrag)svak,tynn (noe linnt) Li:nærme seg,går mot,(det lir/lidde mot gry) Livsalig:deilig,liflig,vidunderlig,guddommelig Ljom:lyd,dur (han fornam en døende ljom i sør) Ljoske:lysning,lysskjær,(av bålet var det nå bare tilbake ei ljoske-noen glør) Ljos(åna):lys(elva) Ljoska:gløse,ildsloger,gnister Ljore:ildsted til matlaging,ljorehull-hull til røk i tak Ljorestang:stang til å åpne og lukke ljorehullet/røkluken i taket med Ljørkoie:hytte/koie med langåre midt etter hele rommet så tømmer- fløterne,som lå på brisker med beina inntil varmen,kunne få tørket klærne etter dagens økt. Loge:ild,flamme,gnister,lue(laue-dial.aust-agder) Lo:loddenhet,korn,(en loete genser) Logn:behersket,rolig,stille (ferden gikk gjennom logne dalsider, eller han lo den logne guttaktige latteren sin. Lon:høl,fordypning,kulp Lonene:der hvor elve/bekkeleiene utvider seg og vannet renner stille,kulper Lokk:klaff,lem,luke,hauking,hoiing,lokking,krøll,tafs,tjafs,dott,tust,hårlokk Lune:humør Lummert:klamt,trykkende(s),varmt og fuktig(lummert vær,tegn på regn og torden) Lumsk:Skummel.Han var harm på denne lumskingen som smøg seg innpå. Lund:kratt,skog,(bjørkelund) Lunn:stor opphopning av tømmer i elv.Til vanlig rodde de inntil lunnen på nedsiden,her ble strømmen brutt av tømmeret og det dannet seg en bakevje.Så var det å gå på lunnen og finne bandstokken og få løsnet eller vanligvis hugget den av.Med det samme lunnen begyndte å gå,gjaldt det å springe fort og sikkert på tømmeret,komme seg i båten og ro alt en orket.Det ble i senere tid benyttet dynamitt for å løsne floker,men i gammel tid hendte det at de satte fyr på lunnene"det brendte berg"i Arendalsvassdraget skal som eksempel være et minne om dette.Ellers hendte det også at fløterne kastet bar i elva ovenfor lunnen.Baret tetnet til bunnen av tømmerhaugen slik at elva ble demt opp.Dette fungerte godt.Presset på tømmeret ble til slutt så stort at bandstokkene(de stokkene som holdt vasa)røk tvert av,og lunnen gikk med et drønn. Lurvegran:en glissen gran,spredt ujamt kvistheng. Lunte:traske,dalte,dilte,rusle,gå,løpe,småspringe Lue:(s)loge,brann,glød,ild Lue:(v)loge,blusse,brenne,skinne,(vannet luet som et kjempespeil i kveldsola) Lute:bøye,henge,(ei bjørk lutet mot vannet)se også helle Lø:la (å lø eller la ved) stable Løe:Love,bu til høy. Lønndom:hemmelighet,(lønndomsfull-hemmelighetsfull) Løen:nummen,følelsesløs (dialekt aust-agder) Låm:ei lom er skispor.Vi kjenner det fra foreks.slalom.(løype) Mane:rettlede,formane,(fingeren pekte manende) Mankere:mangle,vante,(de mankerte ingen ting) Malmfuru:senvokst furu i skrint jordsmonn,full av tyri/tjærestoff,og inneholder meget kjerneved eller al.Vokser gjerne på karrige myrer og tett opp mot voksegrensa,kroket og forvridd.Ypperlig til ved og til lafting av hytter grunnet sitt høye innhold av tjærestoffer og sin hard- het som nær gjør den uforgjengelig sett fra vårt perspektiv. Mastig:stor og kraftig,(et mastig tre) Mastfuru:langt og rakt uten kvistheng annet enn i toppen,vokser helst på skrinne jord/sandvoller. Me/mea:merker som fiskerne hadde for å finne igjen sine fiskeplasser. (meholmen) Mele:sandbanke i elveos. Merr:Hohest,hoppe. Meske:feite,gjø,rose,(meske seg-fråtse,hva er det du sitter og mesker deg med?) Mile:ildsted,(kull/kollmile-sted hvor de brandt kull til foreks. jernproduksjon.) Mitting:plass hvor gjødsla ble kastet,(gjødselhaug-mittinga eller mittingkjelleren) Mjå:smal,lang og smal(avlang)(Mjåvatn)Det ble i gammel tid sagt om kvinner at de skulle være mjå om livet. Monne:hjelpe,rekke.holde(å pille bær monner godt over vinteren) Mo:slapp,nummen,løen Mo:der elva graver seg frem,furumo eller mobakke-der elva skråner mot dypet Flat slette ,serlig en tørr og sandet flate langs en elv."Evjemoen"eller monen.(moneveien) Morr:Gammelt for mår.(Morrholt i Grimstad) Mulm:mørke Mulle:mumle Myse:skule,gløtte,ha øynene på gløtt Mykland:av gammelnorsk,mykr,som bet gjødslet jord. Mylapp:frosk Myrbukk:enkelt bekkasin Myrbær:molter/multer Mæle:si noe,snakke,ta til orde,stemme,(ingen mælte imot) Mønstre:betrakte,måle,(de stod lenge og mønstret hverandre) Maure:Å maure en båt som er gått lekk vil si og ta en del av en maurtue og kaste den på sjøen.Maura vil da krype inn i sprekkene i båten slik at lekkasjen stopper.Denne måten og stoppe lekkasjer på var ofte brukt av fantene.Senere ble det også benyttet fett,som smør osv.i sprekkene. Mål:et måltid,(oppi vinje bodde en kjempe som åt femten poteter i målet) Nyfiken:nyskjerrig Nying:bål,ild som gjøres opp i skog og mark.(de satt ved nyingen) Opprinnelig fløternes måte å gjøre opp varmeild til hele laget på. To grove stokker ble lagt underst,og en på toppen.I mellom topp- stokken og de to underste ble det lagt "beitkøl"ved endene.Dette var trestykker av ferskt virke som ga mellomrom mellom stokkene for at det skulle trekke godt.Toppstokkene ble holdt på plass med strevere som kaltes haldmerrer.Nyingen kunne ha stokker på mange meters lengde,og tok de av fløtningstømmeret,så ble nyingen like lang som tømmerstokkene.Det ble tent på langsetter hele nyingen ved hjelp av finhogget tyrived.Denne kunne brenne hele åtte timer og mer, og gnistret lite så det var ikke fare for at det skulle ta fyr i klærne til fløterne som nattet seg rundt.(i gamle dager før det ble vanlig med fløterkoier og ljørkoier.)Mange av fløterne vil si at de hadde sine fineste stunder rundt nyingen.Rundt en så stor varme kunne hele fløterlaget få plass,og her var det muntre historier og stor lystig- het utover vårkveldene. Natte seg:legge seg for natta Naut:ku.krøtter. Nemme:(s)forstand,oppfatning Nemme:(v)forstå Nome:liten innsjø eller utvidelse av elveløpet.(Nomeland) Non:den niende time regnet fra klokken 0600 om morgenen,altså klokken 15. Det ble spist et måltid ved non,som faktisk bare ble hetende -å spise non. Det er også på dialekt i Aust-Agder blitt kalt for øktebete,som slulle avmerke at ei økt var ferdig og at det var på tide å få seg en bete(mat) i livet.I dag vil øktebete-et måltid midt på dagen være ca.kl.1200,da vi ikke har like lang arbeidsdag som i gammel tid,da de gjerne stod på til kl.1900 om kvelden.Da ringte gjerne matklokka til kvelds,som kunne være stampegraut på gårdene. Norge:norveien (norwegen/Norway) Nordi:nord.Nordifjell,Nordigard.Se også søri,vesti,østi. Nose:være,lukte,snuse,(å nose i andres saker) Nov:sammenføyningen av laftet,altså selve kuttet.Det kalles også laft eller veggfar/far. Nut:fjelltopp,(spesiell fjelltopp som særmerker seg i terrenget) Nørst(e):Lengst nord,nordligste. Olle/ålle:yle eller ylehull,Lite oppkomme av grunnvann.De som var så heldige å ha ei olle på gården brukte og ha melkespanna til kjøling her i det alltid kjølige og friske vannet.Det er også,som nevnt,blitt kalt yle eller ylehull foreks.om slike små runde og nærmest bunnløse vann- hull en finner i myrer.Også brukt om små vannhull som "titter" frem fra en bekk som er dekket til med snø.Blir brukt både på nynorsk og bokmål om betydning KILDE.(ei myrolle-myryle) Olm/olmskt:mannevond,sint,vind Olsok:Om høsten.Tørrhøyet måtte inn før olsok. Om:lyd,ljom Omhu:flid,omsorg,omtanke,oppmerksomhet.(fugleegg må behandles med omhu, dvs.forsiktig med oppmerksomhet osv. Omfar:Uttrykk fra det gamle tømreryrke da lafting eller tømring var den mest benyttede bygningsform.Et omfar er en stokkhøyde rundt hele bygget. Lafterne kunne si at de hadde greid så og så mange omfar til dagen. Ellers er den direkte betydning av omfar "en runde eller dreining"og utrykket kunne således også bli brukt om en omdreining av foreks.et kvernhjul.Se kvarv Onnløe/onnebu:bu brukt til oppbevaring av høy,som de i tidligere tider brukte å slå på myrer og gressvoller. Otte:dagning,gry,ved hanegal,demring,(de brøyt opp i otta) Otte:angst Overlag:for mye,for galt,osv.(det var slik en overlag traktering..) Overtyde:overbevise,(overtydd-overbevist) Peise:banke,slå,piske,(derav uttrykket peis på-pisk på hesten for og få opp farten,i dag gi/trå på speeden.) Pilt:gutt,tufs Pilte:piltre,løpe,(ei erle piltret bortover stranden) Pikke:banke (å pikke på døra) Pimpe:drikke Plire:se,myse,kise,(fuglen hadde plirende blanke øyne med en underlig dybde av liv.) Prest:varde. Prester eller varder ble satt opp som veivisere over høydedrag og fjellband.Det er i egenskap veiviser at det fikk navnet prest som vi jo også kjenner som kirkens leder/veiviser.Fra gammelt hadde vardene en religiøs betydning.Folk trodde nemmelig at ved å legge en sten på varden, når de passerte,blidgjorde de gudene så det skulle gå dem godt på reisen. Da forstår vi også hvorfor vardene oftest ble plassert på høydedrag nermest himmelen. Proprietæ`r:En godseier.(storkar/bikse) Prås:lys Purl:lyd Pur:ekte,rein Pytt:dam Pønse:tenke Pønske:lure på,gå med planer om,ruge,tenke Pøyle(åna):gno.pollr=pøl dvs.elva vider seg ofte ut i pøler(små vann og nomer i elveløpet).(Se nome) Påk:kjepp,stav Påsyn:nærvær Rak:rett,(leia gikk rakt ut i skogen) Rang:betydning,anseelse,grad,klasse,orden,stand,stilling,(av god rang) Ram:bitter,skarp,sterk,sur,(det sto en ram teft av råtten fisk) Ramme:treffe,hitte,nå,(kula hadde rammet i bogen eller forurensning rammer fiskevann i aust-agder med stadig større tyngde) Rauk:røyk,(det rauk fra en skogshytte) Rauskjor:Rødskjære eller nøtteskrike.I aust-Agder "skauskjirr" Rand:grense,kant,linje,stripe Rabb:tue eller liten kolle,rygg,rinde, (en snøbar moserabb) Raft:stokk.Vi kjenner ordet fra byggningsfaget hvor raftet er innerst ved gesimsen.Antagelig har det fått navnet etter stokken/svilla i etg.- skilleren og/eller av sperreendene som her kommer ut som opplegg til gesims.Raftepapp er den papp som legges mot og mellom sperr/stokk, for å oppnå de nødvendige 5cm lufting mellom isolasjon og taktro. Ellers er dette nordiske uttrykket benyttet i elverafting,og grunnen til dette er at det i raftingens spede begynnelse ble benyttet stokk- flåter til denne vågale sporten. Rage:ruver,gjør noe av seg,(et tre rager tilværs) Rande:omgi Rank:en rank båt-ustø Rank:høyreist,kneisende,rak,staut,strak,stram,fast,mandig,stolt,steil Range:flå,vrenge,krenge,(skrotten ble ranget på stedet) Rap/rab:Lite skjær som sjøen slår over.(det raber fra tåga=snøras) Rate(vatn):av gno.brati som bet.skrammel,skrap,rot.Kanskje nettop betydningen rot har dannet grunnlaget for dette vannet,som ligger NØ for Hovatn(Ryfylke) da det er fullt av større og mindre holmer. Reksle:sti,slepe,lei,rute,(ned til tjernet gikk ei dyrereksle) Rekende:farende,gående Remse:stripe Rensle:Samme som reksle.Det gikk en skirensle lukt (rett) inn i svartskauen. Reik:fure,skill,(hårreik) Reim:kant Rekel:slamp,bengel Reke:streife,drive,slenge Rekarfant:omstreifer Remje:rope,gaule,gnaule Rekst:(fe)sti,tråkk,råk Remedie:innretning Renn:rek,tråkk Rennehave:inngjerdet krøtterveg til utmarka (tjore).En kunne renne/ drive kretturet gjennom rennehaven,så unngikk mann at de randt ut på åkeren. Reive:binde(om),linde,surre,svøpe Reiv:snor Revne:ei revne i fjellet.(flenge,skår) Rind:Langstrakt forhøyning,jordrygg eller fjellrygg."Vassdalsrindene" Riss:Forhøyning,jordrygg,liten bakke."Rissholmen" Risør:Av gammelt Riisøyr.Sammensatt av ris=kratt og øy. Ring:Liten,småkårsfolk,fattig. Ringeakt:hån(ringeakte-å håne eller se nedsettende på) Ringe inn:Å ringe inn et dyr.To eller flere mann går i lange buer rundt et spor ,og når de krysser hverandre vil de se om en av dem har sett sporet.Hvis ikke betyr det at dyret er inne i ringen,og det fortsettes og søke i mindre og mindre buer til de ser dyret.På denne måten var det mange fulgte bjørnespor på vei til hiet vinterstid,og hvis de var heldige å finne hiet kunne de foreks.selge en bjønnering ,som de kalte det,til rikfolk.Bjønn var nemmelig ettertrakta vilt for karfolket. Ri:anfall,bøyg,(å komme over en ri-noe som står på) Rjukan/Rukan(fossen):ryker,(rjukanfossen-fossen som ryker)(rjuk=røyk) Rjuven :gno.sjufa som bet.å rive i stykker.F.eks.brukt om plasser hvor det er gått fjellskred.(Rjuvbrokkene)se brokker Rotvelte:tre som er veltet i vinden(vindfall)hvor rota har fulgt med. Rotvelta gav et tålelig ly for været. Ross:Hest,"Rossåsen,Rossedalen-eller rossemyr-sted hvor de gravde ned døde hester. Rud:rydning.mest brukt østlandet(her tveit eller rød/røed-Saltrøed) Rugg:sværing,stor,(litt av en rugg-foreks om fisk.) Ruse:(s)felle Ruse(v)fare,gli,jage,løpe,skynde seg Ruske:regne Rustikk:landlig Ruke:haug,(foreks.ei bjønneruke-haug med ekskrementer av bjørn) Ruve:fylle,rage (her på heia ruver trollfuru inn over rabbene) Runge:hjalle,ljome,(rungene latter-høy latter) Ruklet(e):ujevn Rukk:fure Runn:kratt Runne:spire,kratt,tett skogholt. Røff:hard,(røfft vær eller en røff type) Røfte:felt,stykke,(et åkerrøft eller å ligge et røft etter) Røft:et røft.Måleenhet. Røkte:passe,skjøtte,(å røkte sin dont-passe sitt arbeide.) Røyr:sivgrass,"Røyrmyr" Røyte:snøss,felle (ham),felle pels,(røte) Røynsle:erfaring,følelse Røyne:anstrenge,(det røynet hardt på bena opp lia-slet eller tok) Rødslig:kraftig,storbygd godmodig kar-en rødslig kar Rå:bestemme,styre,(de rådde ikke med ham på slutten-klarte ikke å hanskes med) Råk:renne,åpning Råke:støkke,møte,treffe på,(på sin ferd råkte de på jerv) Rånn:Kant,rand,stripe.Smalt vann,elv eller jorde som ligger ved dette."Rånna- Rånakanalen" Sams:enig Sambinde:forene Samdrektig:harmonisk,enig Samdrektighet:harmoni Samfengt:blandet Sanke:Samle,innhente.(De sanket høy/var på onning/onnet på myrene) Saula/søyla:vik med sølebunn (Gårdssøyla eller strandsøyla) Sav:Små sager var det på mange gårder."Savemyr" Save:saft,sevje Sart:tander(t),følsom,ømfintlig,feminin Sarv/et:rask,(Sarvsfossen buldrer inn i Bossvatn i setesdalen under snø- smeltinga-fossen som raskt velter seg...) Sed:skikk Sedelig:anstendig,dydig,høvisk,kysk,sømmelig Seidel:beger,(krus) Seise:falle Sekel:hundreår,århundre,sekulum,periode(sekelskifte) Sel:seterhus,seterstue,hytte(vi natta oss på et sel) Selsom:rar,eiendommelig,merkelig,(hun hadde denne selsomme lengselen mot havet) Sirlig::ordentlig,artig nett,pen,pyntelig,pertentelig,(en vade- fugl trippet sirlig i strandkanten) Siklebekk:bekk som sikler eller klukker. Sikkerlig:sikkert Sjalte:koble ut,la utgå,sette ut av betraktning,erstatte(uttrykk- en kan sjalte og valte med,dvs.bytte ut fram og tilbake ettersom det trengs) Sjau:mas,strid,tungt/hardt slit eller arbeide,(det var litt av en sjau å ta seg frem opp den ulendte og steile berggeilen) Sjaue:mase,larme,støye,arbeide Sjoe:romstere,bråke,støye,(sjoet fra elva eller det sjoer fra skogen.suser) Sjusket(e):uflidd,sjasket,ustelt,m.m.(Du ser ut som en sjusk) Sjåsynt:vidsynt,panorama,god utsikt,(dialekt aust-agder) Sjå:skue,utstilling,(dyresjå) Skark:Gammel hest"Skarkesledet"bet.en hest er slitt ut her. skark betyr egentlig skral skapning. Skjebbe:Abbor eller tryte.Skjebbe og tryde er dial.Aust-Agder. Skjørlevnet:Utsvevelser,turing og festing.(Han bar tydelige merker av skjørlevnet sitt de siste årene.)Å leve i usedelighet. Skodd/skot(t)/skut:Trang og bratt skråning eller kløft der en velter ut tømmer eller ved."Lindheiskoddet",Skottfoss".PÅ slutten av 1800 tallet begyndte de med tørr-renner eller skott som gjerne ble lagt i naturlige kløfter i fjellet.Skotta kunne være opptil en km lange og med nokså bratte hellninger,og når tømmeret kom ned i vannet eller elva, som gjerne skottet utløp i,kunne det dukke langt ned på dypet før det kom opp i et luftig svev.Ja faktisk kunne tømmeret på denne måten helt komme over vannflaten.For at tømmeret skulle gli best mulig ble det ofte barket før det ble sendt utfor i sin hele lengde.Stokken kunne få nokså hard medfart på denne måten og ofte ble det underveis slått stein inn i trevirket.Dette skapte selvfølgelig problemer for sagbrukene som skulle skjære opp tømmeret.For å bøte på noe av dette, og selvfølgelig også for at stokkene ikke skulle kile seg underveis, unnlot de å kutte de øverste kvistene i toppen av stokken,dette for å heve stokken noe fra bakken så den gled bedre,og også for å ta imot noen av de værste slagene.Det beste var når det var regntungt og sleipt i bakken eller snø/is.Dette gav en mere friksjonsfri ferd for tømmeret med ferre skader i veden.Det ble også bygget vannskott i terrenget.Det foregikk slik at de ledet vannet fra en høyde (en bekk,elv,foss)inn i disse trerennene.Problemet var imidlertid at vannet kunne lekke ut underveis og karene måtte da bale med tømmeret selv nedover,men som regel var dette en utmerket måte å frakte tømmeret på.Senere kom taubaner og vinsjsystemer i bruk og overtok mer og mer for den gamle metoden med skodd (Aust-Agder), skott eller skut. Skoggangsmann:fredløs.Mennesker som hadde gjort brotsverk,mordere eller andre som på en eller annen måte var kommet i klammeri med lov eller fut,måtte flytte til skogs eller fjells for å unnslippe. Disse måtte stadig forflytte seg da det gjerne var utlyst dusør for å fakke dem.De ble derfor kalt skoggangsmenn. Skoll:skodde eller tåke."Skollemyr eller Skolleviga" Skore:Avsats,revne i fjellveggen.Kløft eller trang dal."Skrubbeskåra"- (skrubb =ulv) Skorpa:Vanlig navn på høyt,avrundet snaufjell. Skimt(en):syn,få øye på,oppdage,øyne,(få skimten av) Skjerp:gruve/brudd Skjelmsk(t):spøkefull,underfundig,munter,kåt Skjellig:tydelig,klart,(det er skjellig forskjell på...) Skjøtte:passe,stelle,røkte Skogrøfter:skogstrekninger,skogsfelt/stykker Skut:bislag,sval,lang,(fra gammelt også brukt om et ly en setter opp for natten i skogen-se barskut) Skum:frau,fråde Skumt:mørkt,skummelt Skvalte:lyd av vann som slår mot land,(skvaltende lyd) Skodde:ro/padle bakover Skodde:tåke,dis Skotte:se,blikke,skue,(ei tite(småfugl) skottet skjelmskt på meg med plirende runde øyne) Skolt:hode,topp,haus,skalle, (kula rammet i skolten) Skoning:beslag foreks.på en dør Skorte:mangle,rekker/holder ikke. Skåte:lem,skodde,slå,stang,(trekk for skåten på døra) Skål(en): hall,gang,vedskur-skåle (sett skoa i skålen)I de gamle tømmerhyttene hadde de gjerne en skål du kom inn i fra bislaget eller svalen,her oppbevarte de ved og annet. Skår:fure,søkk,arr,skar,(et skar i fjellet)også bit-glass-skår. Skar:juv,arr,fure i fjellet Skag:Vindfullt sted (Skagastøyl,skagerak) Skage(n):nes,odde, Skarv:lømmel Skarve:fattig(e),dårlig,stakkars,elendige,hersens Skarvfolk:mennesker med dårlig rykte på seg.Foreks.fant Skir:ren,klar Skilte med:bære til skue,demonstrere.(han kunne skilte med en tylvt terer- tere bet tiur.(Aust-Agder) Skave:gnage, skrape,spikke,(å skave barken av tømmer) Skavl:bølge,fonn Skeid:Et skeid er en kjøreveg mellom åkrene på en gård. Skeid:Kappritt med hest.På Skeisteinmoen i Dølemo ble hesteskeid/kappritt holdt.Ved idrettsplassen finnes den dag i dag to skeidsteiner fra den oppmålte banen.Skeid ble ofte holdt om høsten når hestene ble tatt hjem fra fjellet.Skikken holdt seg inn i forrige årh. Skimring:lys,(det var nå så skumt at hun bare kunne ane ansiktet hans som en bleik skimring) Skjøns:skjeiv,på skjeve,(det gamle kvernhuset stod så på skjøns at det så ut til å skulle kvelve "å ti som helst") Skjerr:sky,(en skjerr av vann stod rundt fossen) Skimlet(e):muggen Skimmel:hest,mugg,belegg, Skimt:blink,gløtt,glimt,anelse,øyne,(å se skimten av) Skimte:ane Skinger:grell (en skinger farge) Skingre:gjalle,skralle,larme,høy,skarp (lyd) Skotte:se,blikke,kikke.Å skotte utover havet. Skove:Klump.Tobakkskovene eller skover. Skusle:forøde,ødsle,sløse.(De skuslet ikke med midlene under krigen) Skrei:veske,kont,skrukke,(neverskrei-fra gammelt laget de fiskevesker av never Skrukke:veske,se skrei Skyfloke:en liten enkelt drivende sky. Skyndsomt:fort,raskt,hurtig Skrinn:gold,fattig,karrig,(skrinnt jordsmonn) Skrøyve:Ta stor plass (volum) i forhold til vekt. Skilleg:klart,(det var skilleg hvorfra lyden kom) Skumt:mørkt,dunkelt Skjørlevnet:Leve i utsvevelser.(se også vellevnet) Skjøtte:passe,stelle,holde i hevd,røkte Slebe:en sti hvor de har dratt ut tømmer(traktor/hesteslebe) Sle:et sle var et sted der det kunne drive inn vrakgods.(Slennene) Slevje:siggel.Gamlingen tygde skråtobakk,og ut av munnvikene seg det brunsvart slevje. Slint(re):trevl,sene,(treslintre,kjøttslintre) Slind:bjelke,tverrbjelke,(det gikk en slind fra grua/peisen og like over rommet som de brukte å henge tøy på.) Slodde:en liten kjelke eller slede slått sammen av bord. Slått:onn eller slåttonn.Å være på onning i fjellet,eller han hadde tatt på seg noe onning.Det var på større gårder,som hadde husmenn og også gode granner(naboer),vanlig at folket var samla til et felles løft ved slåtten.De var tidlig oppe og tinna rivene sine,som dengang var av tre,for å få med seg "ljådogga"som de sa om det duggvåte gresset. Ljåen glei lettere gjennom gresset når det hadde i seg denne natteduggen. Det var om og gjøre og nå mest mulig fra økta starta ved 0700 tiden,før matklokka ringte til dugurd kl.0900. Slåtene/slåttene:Av slått eller slåtteland. Sloge:Innvoller fra fisk,(fiskesloger) Slusk:rallar,omstreifer,lømmel,sabb,rabagast(sluskehatt) Smette:å stikke unna,vri seg unna,unnslippe,(der smatt fisken) Smul:rolig,stille,(smult vann eller der elva renner smulere) Smørask:smøreske Småkjøer:småaure Sno:vri,snirkle,tvinne,vinde,dreie,spinne,(ei snodd "forre",bekken snor seg gjennom lende) Snau:bar,(en snau kolle-uten vegetasjon) Snipp:hjørne,spiss,(jeg fikk bare en liten snipp av kaka) Snøtt:snaut,(bare så vidt) Snek:lukt,teft,(sneke-lukte) Snei(t):skjeive,(huset stod på sneit eller lua på snei) Snavl:munn,(hold snavla) Snes:tyve,20 Snirkle:svinge,(flomvann snirklet seg fram over alt) Sno:vind Snu på flisa:Uttrykket stammer fra den gang de hadde flis i madrassene og når lusa ble plagsom måtte de vende eller snu på flisa.Dette hjalp en stund.I dag betyr det å se ting fra en annen side. Solfall/solefall:solnedgang Solhalle:solside/skråning hvor sola står på,(solhellning) Solspill:fuglenes spill/sang ved soloppgang,(jeg kunne høre solspill fra lia.) Sott:sykdom,lidelse,pest Spankulere:drive,gå,(ei hane spankulerte på tunet) Spansk:stolt,(å spanske seg-kneise) Språnget:vanlig navn der elva kan hoppes over i et byks.Også kalt Bykset. Spuns:tapp,(å spunse-tappe,plugge,tette,stoppe) Spår:spor Staddaren:Kan komme av stall,en avsats med bratt fjellside. Stogge:stagge,stoppe.(Da de nådde toppen stogga de litt for å puste) Staup:Et staup er et beger eller krus.(Et staup brennevin) Staut:anselig,rank,(en stor og stram kar) Støtt:ofte,(han tok støtt ut på skogen) Stutt:kort Stea/stede:eng langs vann,ofte myraktig."Vassnesstea eller kun Stea" Steinsmal:Steinhaug som foreks.er lagt ved enden av et gjorde etter rydding av stein.(Steinsmala lå der mosegrodd og merket av tidens tann) Steinskrein:Skrinnt jordsmonn med mye stein.Det var med nød og neppe han klarte å være selvberget,når all jord han åtte(eide) var så steinskrein. Stem:Demning.(steinstem-demning bygget av stein) Stevnelei:å ta stevnelei er å gå etter instinktet Stygglendt:ulendt,(bratt tunggåendes terreng-uframkommelig) Styve:felle trær,(styvende-farende med full kraft) Strime:en stripe,stråle,(lysstrime,røykstrime) Strunk:rank,steil,stiv Strype:kvele,(en strypt lyd-kvalt) Stillene:rolige partier i en elv. Stilla:rolig vann eller en rolig kveld(å ro ut i stilla eller - kveldsstilla ble nå og da brutt av råbukkens kåte paringsbrøl. Stimle:samle,(trosten stimler til trekk senhøstes) Stø:Fortøyningsplass for båt."Bergstø" Støkke:skremme,(jeg ble reint støkt eller jeg støkket en orr ved) Støl/støyl:seter,fjellseter,(heimstøl-hjemseter) Stunde(t):vente(t) Stue:ei stue-hytte,koie,sel,eller ei timre/tømre dialekt. Stutt:kort Stiltre:pile,renne,stryke,løpe,(å stiltre ned en skråning) Stur:bedrøvet,sørgmodig,(du ser sturen ut i dag) Sture:kukelure,(stirre tomt ut i lufta) Ståk:bråk,leven,(det lød et pussig ståk fra et holt oppi lia) Sul:mat,(sule-maten) Suleskard:av sulir gml.norsk for søyler som betegnet stup- bratte fjellsider.Jfr.Suldal.Se også veggine. Suldal:se suleskard Svans:enhånds sag til felling av trær.Brukt av tømmerhuggerne før motorsaga kom inn i bildet. Sveve:sove,ta livet av,(tyltvis av elgsdyr hadde han svevd) Svipp:avstikker,tur,(svipptur) Svint:raskt,hurtig Svenes:av svioa(rydde ved brann) Sva:sleppe-i forbindelse med barking av en stokk eller fjerning av bark fra en treknute.barken svar godt når det er sevje i treet.Også brukt om at barken slepper lett ved laging av seljefløyte. Svasse:surkle,(årene svasset i vannet) Svulle:opphovne,oppsvulme,svelle,(beinet virket noe svullent etter dagens strabaser) Svall:isete,glatte,holke Sval:bislag,lang,skut,overbygg,(svalegang) Svintoks:grevling Svinne:minke,(bålet svant hen) Svang:sulten Svartsyk(e):sjalu(si),misunnelig(av gammelt svartsjuk) Svedje:Skogområde som ble hugget og brendt i den hensikt å så svedjerug i asken.Denne spesielle form for utmarksnæring var særlig brukt av skogfinnene i østre Finland på slutten av 1500 tallet.De ble kalt svedjebrukere.I skandinavia forøvrig brukte de denne teknikken mest for å fjerne skog og rydde nytt land,men Finnene hadde denne driftsform som hovednæring.Helst var det gammel granskog som ble felt,tørket og brent.Etter at skogen var felt fikk den ligge å tørke i ett eller to år.Deretter ble området brent,og før askelaget var sammensunken ble det sådd svedjerug i asken.Når regnet kom pakket asken seg over såkornet.Denne bruksformen krevde for det første lite redskaper, kun øks til felling og sigd til høsting og svedjen eller området kunne leies eller bare brukes fritt.Heller ikke var det nødvendig å rydde bort stubber og stein.Svedjerugen ble sådd om sommeren like etter brenningen,og i gode år gav den oppsiktsvekkende rike avlinger.Svedjerugen har to vekstsesonger,første året vokser det opp bare en grastue som overvintrer grønn.Neste år vokser det opp 25,50 eller 100 strå med aks fra hver tue.I gode år kunne finnene få en avling på 100 fold,noe som var langt høyere enn bøndenes åkerbruk på den tiden.Svedjebrukerne var derfor en rik folkegruppe.Til tørking av rugen bygget de tørkehus "ria" som var et tømmerhus hvor man fyrte i en røykovn av gråstein for å tørke de to meter høye rugbandene som var stablet stående oppunder taket.Stedsnavn som Svulrya,rybråten eller rya peker tilbake på at det her må ha vært et slikt tørkehus på stedet.(Kilde DNT årbok 1994)Ellers har vi et gammelnorskt ord "svioa" som betegner det samme,nemmelig bråte eller svedje.Et stedsnavn på dette har vi foreksempel i "Svenes" mellom Hynnekleiv og Dølemo i Froland komune. Denne åkertangen ut i elva ble helt sikkert svidd av til åkerland i gammel tid. Svo(å)lk:kølle,tre(å svolke rådyr-slå i hjel med stokk)(dial.aust-agder) Hvis det var dyp nysnø så rådyra hadde tung framkommelighet,brukte de å si at det var" svålkeføre" Svåe:svaberg,glatt fjell,;(dial.aust-agder) Syde:koke,skumme,bruse,(havet sydet eller det sydet av rein over vidda) Syne:vise,(synte-viste)(det synte av lognhet over hele hans skikkelse) Syrefelle:Å syrefelle en eik betyr å hogge den i juli og lagre den i seks uker med lauvet på slik at den blir tørr nok å fløte.Allikevel hendte det ofte at eika sank under fløting,særlig over større vann og vassdrag da den ble vasstrukken.I gammel tid brukte man også å hugge eika på vinteren og frakte den over isen med hest og slede. Sæ:inn(sjø)Topsæ,Tov eller Toppdalselva bet.elva som svulmer eller topper seg (ved flom). Sø(e):sodd,suppe,(de kokte seg en god søe på beina) Søfte:rense,(søfte fisk eller søfte et sår) Søkn:arbeidsdag,virkedag Sønnenfor:sørpå Søndske:sørligste. Søri:syd,sør.Sørifjell,Sørigard.Se også Nordi,østi,vesti. Talje:midje,liv,beltested Tater:omstreifer,(fant) Tamp:ende,tautamp,(på tampen-sist) Tagal(l):taus,stille,fåmælt Tagne:Stillne (den friske vinden tagner/løyer utover kvelden) Tarv:behov Tarvelig:fattig,mager,dårlig,enkel,m.m Tarvelighet:fattigdom,(de hadde levd i tarvelighet gjennom mange år.) Taus:pike,jente Taske:pose Tass:lyd,(å høre tasset fra et dyr) Tange:nes,odde,spiss(kallen snek seg umerkelig ut på en tange ved elveleiet og plasserte møysommelig ei makktugge på et strategisk sted,og vips der satt en rugg. Te:vise,fremvise,(te deg nå bra) Telgje/telje:hogge,skjære,spikke,økse,(å telje et skaft) Teft:lukt,sans,(å bli var en teft) Teig(e):felt,stykke,spalte,parsell,(en jord/skogsteige) Teln:frossen,(jorda var teln-det var tele i den) Tidligdags:Om morgenen,ved gry,hanegal,otte,m.fl.Det var enneå litt tidligdags for Aurebettet (for at fisken skulle bite) for skodderøyken hang ennå tjukk over tjennpyttene innover. Times:vederfares,overgå,skje,(det times mot kveld-går mot) Timelig:forfengelig,forgjengelig,jordisk,materiell,verdslig Tinne:å tinne.I slåtten var det mange river som laut tinnast, alt føre dugurden var dei i sving med å tinne river.Dei laut vere klar til neste slåtteøkt. Tind:spiss,topp,(fjelltopp) Tite:fellesbenevnelse på småfugl,(ei tite pludra i krattet) Titre:skjelve Tjor:Okse,"Tjoremyr" Tjore:binde,feste,(dial.aust-agder jure) Tjære:Treets eget beskyttelsesmateriale.Tømmeret skiller også dette ut naturlig.Inneholder naturlige giftstoffer mot sopp og innsekter og gir et bra vern mot vær og vind.Milebrenning på gammel måte foregikk ved at stubber og røtter av furu,inneholdene tyri,ble varmet opp undenifra og hindret i å ta fyr ved å dekke til med jord og sand (tørrdestillasjon). Tretjæren (tyri,harpiks og andre impregnerende stoffer) ble tappet i bunnen av milen.Milen brandt i ca.40 timer,og en vanlig størrelse gav 2000 liter tretjære.Ved viderebehandling av tretjæren (ved destillasjon) får man forskjellige tjæreoljer,fast parafin og bek.Prima tjære skal være tykk og kan varmes i vannbad 70grader eller tynnes med terpentin før påføring.Brukes linolje til tynning får man nærmest en tjærebeis. Påføring bør skje i kaldt vær (ikke sol)så tjæren kan trekke langsomt inn i veden.I Magus Lagabøtes gulatingslov fra 1274 blir bøndene pålagt "å tiære kirkene (stavkirker) sine hver tredje vinter.Det bør skje etter løvfall-før snøfall."Hus og innhus forøvrig ble ikke tjærebredd,men ble stående ubehandlet.Husene holdt likevel lenge grunnet senvokst og malment tømmer.Tjære kan spees ut med fargepulver (tjæremaling).Rødt og oker gir bra resultat. Veggen bør være mørkest mulig fordi dess varmere den blir i sola dess mindre utsatt for sopp og mikroorganismer.Disse trives ikke i temperaturer opp mot 40 grader.Etter påføring på nytt virke blir veggen mørk,men lysner ettersom det trekker inn og mørkner igjen ved flere strøk. Veggen kan være seig og klissete nokså lenge etter påføring. Tjønn:tjern,skogsvann Tjennland(a):område(r) rundt skogsvann/tjern liksom myrland,skogland osv. To:avsats/skår i fjellsiden(Tofjell) Toresmell:tordenvær,(det torer-tordner) Toe:vaske seg ( fralegge seg ansvaret) Toll:furu,især om unge eller voksende trær Tollekniv:Å tolle bet å telje som bet.hogge,skjære,spikke. Tora:tordenværet,(så kom tora,ho hadde grudd så lenge for) Tove/tøve:Koke ull så den blir tett og dermed også vindtett.Vadmel er tovet ull.De brukte også å tove votter. Tov:topp,flom,å tove seg-toppe seg,tovdalselva bet.elva som topper seg eller flommer over. Traktement:bevertning,servering,(budeia sørget for et godt traktement) Tre(æ)v:hjell,loft,hylle,hems (skia ligger i bua på trævet) Treie:angre,(jeg treier på at jeg kjøpte den folen) Trive:gripe,ta,(jeg treiv tak i..) Trinn:rund,tykkfallen,godt i stand,(gamlingen sjøl der på gården var slik en godslig og trinn type) Trutt:jamt og trutt(utrøttelig,trofast,) Trøyte:drøye,vente,bie,(tidtrøyte-tidsfordriv) Ture:en ture er en tapp,spuns,(foreks.i laftehus) Ture:å ture-svire drikke,eller å streife(å ture omkring-streife) Turebasse:dranker Tussmørkt:skumt,skumring,(etter gammel overtro for tusser og troll.) det samme går igjen i foreks.tåke som kaltes tussrøyk el.hulderrøyk.) Tuft:bygning,eller opparbeide jorder/rydninger med våningshus sauefjøs osv. (innover tuftene-foreksempel nedlagte støler,husmannsplasser ol. Tufte:bygge Tuvlendt:tuete/ujevnt terreng Tveit:skår,innsnitt,skogbruk,hugget på tvers på stammen av treet for å felle det.(skogbruksområde)øst landet kalt rud.En rydning blir gjerne kalt tveit, rud eller rød/røed,som f.eks.i Saltrøed. Tveite:se tveit. Tverr:vanskelig,sær,(folka der var blitt så tverre) Ty:å ty til-gjøre bruk av-benytte.(Hun tydde til hund her inne på setra) Tylvt:12,Ble blandt annet brukt av tømmerfløtere om en haug med tolv tømmerstokker,(tylvtvis av elgsdyr hadde han svevd) Tyne:drepe,mishandle Tys(dal):etter tysse,gno.pyssaavledet av purs,tusse,troll. Tøve:koke ulltøy for å krympe det,(tøva votter) Tøa:første spire av grass om våren,(beitegrass) Tø:tine,(de tødde opp etter hvert) Tår:dram,dråpe,skvett,(påtår-påfyll) Ufs:liten skråning,halle,(småufsete lende) Uhug:motvilje,ulyst,(lite lysten på) Uggent:ubehagelig,rått og kaldt. Uksle:riste,bevege.Han ukslet litt på skuldrene framfor peisen.Kulda hadde liksom slått rot i ham. Ullen:uklar,ør,(løen aust-agder) Ulvsblakk:av farge som en ulv. Ur:Steinet skråning.Foreks.steder hvor det har gått steinras. Usams:uenig,(de var usamse) Vabbe:Stavre eller gå ustøtt,stabbe,stolpre.(Det skadede dyret vabber ut på en hjell(fjellhylle),mister fotfestet og går hodestups i ura. Også vagge Vase:floke(foreks.brukt om når tømmeret vaser/floker seg.) Vassen:svak,vessen (dialekt aust-agder) Vad:Vadested,grunt sted i elva der en kunne gå(vasse)over."Fiskebekkvaet". Vade:vasse,(å vade over til en øy) Vafse:gå tungt (følget vafset opp lia) Vadla:voller Vare:akte,passe,(ta seg i vare for-passe seg for.) Vante:mangle,mankere,(å vante proviant for vinteren) Vag:Svak,uklar,(vage hentydninger. Vagabond:eventyrer,omstreifer Vagant:omstreifer Val:kampplass Vald:jaktområde( Han var en mektig valdeier) Valfart(e):reise Valte:velge,bytte,(se sjalte og valte) Var:sky,følsom,sky,høre,merke,oppdage,(bli var en ljom fra ettsteds) Varde:Haug av stein lagt oppå en annen.Brukt som veivisere på ferdselsveiene over åser og topper.Vardene ble også kalt prester fordi de var "veivisere".Det hadde også med overtro og gjøre at de forbipasserende la stein på varden for å bligjøre gudene.De mente da at de ville ha lykke på ferden.(Se også varp) Varp:Sted hvor de la pinner eller sten oppå en annen for å markere at her hadde det skjedd noe.Foreks.hvis en kløvkar gikk over fjellet etter å ha hentet salt i bygda,og kom til å miste en saltsekk på bakken,så den ble ødelagt,merket han gjerne dette sted ved å legge pinner på kryss og tvers,og stedet kunne få navnet "Saltvarp". De mente det var de onde som stod bak uhellet,og derfor var det også vanlig at senere forbipasserende holdt varpet i hevd,og la pinner eller sten til for å bligjøre de onde. Ordet varp brukes også om en renning i veving.Den direkte betydning av ordet er kast.I fiskeriyrket snakker de om å gjøre et varp med nota i bet.kast.Også brukt om det å gjøre en god handel feks. Vak(e):våken(e),(å stå og vake-lytte) Vake:hoppe,sprette,velte,nippe.(en fisk vaket) Vang:mark,slette,(Vangsetra eller bare Vangen) Vansmekte:lide,ha det vondt,forsømme,(naturen har blitt vansmekta) Veggefar:sammenføyningen mellom tømmerstokkene i huset.Se også nov. Veide:jakte,felle,jage,nedlegge,skyte,(å fare på veiding) Vellevnet:Å leve i svir drikk og sanselig nytelse.Han var en vellevner åv det værste slaget.(Se også skjørlevnet) Vende:Ei vende er en vendig eller omgang/runde.Han rakk å kjøre en vende tømmer til før middagsleite. Verge:beskytte,(å verge seg mot "gråbein"(ulv).) Veik:svak,(en veik morgensol gløttet fram.-veiksinn-svaksinn) Veggine:markert bratt fjellside.(av vegg-fjellvegg) Vegusdal:Av mannsnavnet Veikolfr.I middelalderen hette da også dalen Veikolfsdal.(veik) Vemod(ig):tristhet, Vesti:Vest.Vestifjell,vestigard.Se også Nordi,søri,østi. Vigsla/vigslet:velsignet,signet,(vigsla jord) Vindfall:trær blåst ned av storm.Se også rotvelte. Vin:eng Visen:på den visen/måten,således. Voll:mark,barriere,(en setervoll) Vreist:fiskeskjell.Kan også være brems til en hestevogn laget a en bjørkegrein. Vreiste:å vreiste er å skrape fiskeskjell av fisken.(Se vreist) En annen betydning av vreiste er å bremse på farten på en slede utfor bakken med vreisten rundt meien. Vreke:Vri,bevege,lèe.Med en staurende (vrier) fikk han vrekt såpass på stokken at han kom seg løs. Vrier:En vrier var en staurende de nytta til å stramme kjettingen på vedlass etc. Vyre:ense,(vøre dial.aust-agd.).(polarreven vyrer ikke kulde helt ned mot minus femti grader celsius og isnende sno) Væle:væle opp-skjære opp-lemme opp,(å væle opp en dyreskrott) Værkast/få været av:teft,lukt,(dyret fikk et værkast av mennesker og ble støkket. Værstøkke:å komme bardus kloss på et dyr fordi en har vinden mot seg.(å komme værstøkkendes på elg) Våg:Stang,bukt,bølge (ved hjelp av en våg klarte de å få hesten opp av myra) Vågall:Modig,djerv,tapper,bold. Våla/vola/vora:gno.for varde.(brukes også om fjell) Ylehull:vannhull i snø over en bekk,eller små vannhull i myr (er gjerne flere meter dype.)Se også olle eller ile,som betyr kilde. Ymse:forskjellig,(det er så ymse) Ødsel:råflott,sløset(e) m.m Ødsle:sløse,skusle bort,strø om seg,flotte seg,m.m Ødslig:øde,forlatt,naken (gården lå ødslig til,eller ødslige elvefar) Øktebete:samme som non,-måltid den niende time på dag som er kl.15.00 Før om åra arbeidet mange til kl.1900 om kvelden og følgelig var øktebete kl.15,altså non,et måltid midt på dagen.I dag vil øktebete være ca.kl.1200. Øktebete betegner måltid mellom to økter. Øl(en):varme (ild) Ølrøk/ølrøyk:solrøk.varmerøk(yl eller øl,varme,varm luft,dunster og disighet i luften ved aftentid om sommeren.) Ørte:tygge drøv,jorte.(at haren ørter har først blitt anerkjent i vårt århundrede) Øskje:eske,tine,etui,ask,kont,skrei,boks,(matøskja) Østi:Øst.Østifjell,Østigard,osv.Se også nordi,søri,vesti. Øyde:øde Øyg/øyk:øk,gammel hest,skark.Det var ikke vanlig å spise hestekjøtt så døde hester ble ofte gravet ned."Øygemyra eller hesteholla". Ærgjerrig:stolt,ærekjær,maktsyk,fremadstrebende Å:elv (Oteråen,(i Setesdal) Åna:elv (Storåna) Ådneram:sammensetning av ørn og hvammr som er gml.norsk for kort dalbunn med åpning mot den ene siden.(se hvammr) Åk:byrde,tvang,(det evige åkets forbitrelser) Ålen:av áll-stripe,dyp renne i vann.Også brukt om trang dal. Åmli:av alm,(l falt bort i middelalderen.) Ånebjør:Stedsnavn i Årdalen.Åne er elv og bjør er bjor eller bever.Bet- ydning blir da beverelv. Ångler:angler,(herav agn) Årdal:av gno.å som bet.elv.(elvedalen) Åring:grøde,avling,årsvekst Åte:agn,beite,lokkemat,(å legge åte i rusa(fella) ) Uttrykk: Våren åt seg som utslett over jorda. Gi an en lonk,mi må ha ein påtår.(brukes om foreks.å varme kaffen litt) Han saup den friske lufta i lange drag. Elvene tok så smått til å gå med vårlæte-.I forbindelse med snøsmeltinga om våren begynner elver og bekker å sildre og klukke)læte:låt,lyd Han stakk kjelen ned i bekken og lot den gulpe i seg vann. Kjelen spytta og freste riktig av truten ,og karene kjente den liflige kaffiduften svive mot dem .Nå skulle det smake med en tår. Han var gusten i draget-kald,rå i vinden. Det var god von om bet.Det var godt håp om at fisken ville bite. Skogen gjorde sin gjerning med ham,og da han kom hjem lå det ingen tyngsel over nakken hans mer.(han hadde fått slappet av) Farten var til å miste været av-vondt å puste i. Oppe i hamrene(bergveggene)skrek ugler og annet stygt. Berghamrene steg som svarte troll mot himmelen. Han var av stort folk-fint folk. Han hadde vært litt for sterk på begeret-drukket for meget. Det var kommet et sorgens øde der hjemme etter hennes død. Han var i uvandt godt lune-humør. Å gå i rette med noen-å si i mot/forsvare seg. Mitt på varme livsfrodige sommerdagen. Der skogen tok ham.(der han forsvandt mellom trærne.) Han elsket fjellet for fjellets skjyld,ikke fordi det var på moten. Kveldssola skjøt ildglimt i vassflata. Hver dag akte sola på en blå himmel. En grovlagd og muskelsatt kar,øynene var faste og harde av vilje. Eit skot så kvasst som eit knivstikk,ein vengjeskoten tanke. Eit dyr er felt,no er det stilt,og eit oppjaga hjarte bankar atter normalt.Merket på Skreienuten strevar mot skyer som driv bort lik gløymd sorg.Heia lysnar,og vinden legg seg trøytt til ro.Det er overstått. Ville ein ta beinleia fatt,kunne ein snart gå seg fast mellom vatn og fjell,eller rota seg ned i eit uført juv. Han kom trekkendes over fjellet med alle sitt livs fornøden- heter på en kjelke. Fjellprofilene står kvasse mot himmelen,og en kan se kornstubb- åkrene gulnet som tikronesedler oppetter dalen. Dyr var å finne store som hus,og fisker så store som holmer. Hun mæler ikke et ord. Han var heller sped enn frøk (kraftig/robust),ja en pusling av en kar. Alltid svevde han inn med denne logne bekkesusen.(Svevde-sovnet.) Han gjorde smørbarer og butter med skavjernet. Stua var stinn av taushet. Hunden reiste uggen (busta). Gutten var bare en fattig husmannsønn og skreppa var heller slunken da han i morrabèlet la ut på skogen. Rødgyllen tyrived ble fleinet opp,og det ble nøret på åren. Å nøre opp varmeild. La skogsroen sige inn i kropp og sjel. Lavt over åsene i syd-vest hang en nymåne mellom fillete natteskyer. Ei kronglebjørk,(eller kronglefuru)stod nyutsprungen som en fjellets dronning. Langsmed egnen stod søylebjørker og duvet i vinden.Av de kvite stammene glinset det i vårsola.Jo bjørka måtte være skogens og fjellets dronning. Kjelen over varmen stønnet og sukket. Flammene flakket. Bare en ugle hukret sine ho-hoo i kveldsstilla. Det var vel ennå for tidlig for det kom bare noen prøvende knepp fra tiuren,og ett og annet klunk.Men så tok den til å sage,og spillet var igang. Jeg beveget meg bare hver gang tiuren saget(filet). Det boblet av sjoing og buldring fra orrhanens (orrenes)spill. Han hadde bygd seg en spillhytte ved utkanten av en leik. Det syntes som om orrene danset halling der ute på myra i morgengryet. Det formelig sydet av kamphaner. Orrhaner er gjerne mer høyrøstet under spillet enn tiuren,men den spiller seg ikke så fra sans og samling.Den er hele tiden mer på vakt. Da fikk Den rødmende østhimmelen bar bud om at en ny dag var i ferd med å gro inn over landskapet.(Rødmende vesthimmel ved kveld) Da fikk Adelheid skoggrøssen.(Ble redd) Å få kjøtt var noe som forslo i fattigdommen.(Forslo-passet,monnet, gjorde seg) Stormen klenget seg om ham. Snøgovet (snødrev eller snøføyk)fosset og fauk som villeste havet,dynget seg oppom,strauk koia ut,hvirvlet rundt og danset nattblått over der koia engang syntes. Det grusterke mennesket,eller han var grusterk fra naturens side. Han var så stygg og kantet at det så ut som han var økset til i morslivet, men livet hadde vel telgja han sånn tålelig til siden. Vinteren hadde vært som en hard strenghet for dyra dette året. Det lå ikke noe godslig hverken i øynene eller kjakedraget,bare en barsk likesælhet. Midt ute på myra sto en elgokse,et kraftig liv i våken ro i det øde myrlandet. Skjeve og vinvherjede krøplingetrær. Han var ikke mer enn kommen i jorda før de hadde gjort han rein for jordisk gods. Den lure enfoldigheten (det lure enfold) svirret i henne før hun i ondskap utbrøt.. Han monne ha tjent grovelig på fisk ,sa de. Nei Sivert snakket ikke i lange remser,han var markbo,han var ordviss og rolig. Øverst oppe i hodet er han snau,men ellers skammelig hårrik.Det står et hjul av hår og skjæg om hans hode. Det er Isac.Av skikkelse som en kvernkall,en kubbe. Et grundt menneskesyn.Å ikke forstå seg på mennesker moral etikk dannelse etc. Eller et dypt menneskesyn.Å sette mennesker høyt og ha forstand på mellommenneskelige forhold. Kallen var ikke lenger så sterkhelset.(Å være sterkhelset) Å bli sterk øynene mot noen. Da han gikk etterlot han seg en våg(bølge) av ram luft. Gutten skrøt om menneskestore ørreter i elven. En gang hadde et mystisk urintrykk flakket gjennom hans sanser ved synet av... Solen er sterk og stor. Han hadde lært guttene sine at kunne man gripe inn i månen med venstrehånden så var den voksende(ny),og kunne man gripe inn i den med den høyre så var den fallende (ne). Mannfolkhelse. Han tråkket oppover fjellet som om han eide tusenvis av krefter,kvernkallen. Jeg synes jeg lukter godt kjøtt og sodd.Ærendalsk.E syns e luktå godt kjødd å sodd.Hær du noe å by på? Når hun snakket fulgte han munnen hennes med slaveøyne.(Helt betatt) Han kom gåendes i rike skaftstøvler. Det var titingen (småfuglene)som romsterte borte i kjerret. Det var hans sjels styrke å tie. Sjåen stod på høye steinføtter. Høyt på dagen... Han var en mann med middel.(Uttrykk.Det er en med middel) Kjerringa ordet det overalt i bygden. Etter jordferden hans Osulv lå det en sløv ro over bygda. Plutselig falt skjellene fra øynene.(Hun så seg selv.Få nå skjella ut av "aue"og se realitetene. Her inne duvet skogen høy og vennlig. Myggen gikk i svart. Det eneste som var på bettet i kveld var myggen. Oksen er fremfødd.(Gjeødd/sprengforet) Han var en vissen mann i alt han foretok seg.(Lat) Furene lå som runer i ansiktet på ham. Revneferdig av stolthet. Varmen var svær.( over fjellet.) De slo sine engstykker.... Den karen er smekkfull av innvendig "gildhet" Han var grov,som en kubbe med hender på. Inne i stua lå det en tykk stumhet.Eller han var tykk av stumhet. Da han høyt på dagen kom til stølen fant han ingen der,bare en tykk dirrende stillhet. Mektige vedlav. Det var en skamvakker ku. Han var ikke selv uten lyte med en altfor rotvokst kropp,som en gruelig kvernkall,ja han var som sett gjennom en virvel i ruten. Hun skuret kjørler.(Et kjørel eller kjer/kjerald er fat) Det var ingenlunde en ringe elv,og den måtte komme fra et stort vann oppe i fjellet. Hun ble riktig beveget over all denne jordiske middel som tilkom henne etter hennes onkels død. Det dagedes.(Det ble dag.Det dagedes over fjella) Været lå lavt og slemt. Været lå høyt og vennlig. Støvlene var uforgjengelige .(Solide godt laget av tykt lær og sydd med tykk bektråd.) Å få seg hest var vel ennå et litt for stift stykke.(For stort løft eller å ta litt for hardt i) Han forferdedes over de utgifter som forelskelse kunne føre til. Han gled som en blek ånd forbi husnovene. Inne sov de alt som stokker. Sommernatten var lys og lun. Et eller annet naget (nagde) ham. Mannen hadde bondens likevekt. Han begyndte å rugges i sitt stivsinn og tødde etterhvert helt opp. De trakterte ham rikt. Det svuppet i støvlene hans når han gikk,så våt var han,mo platt alene i skogen. Eterhvert som vinteren lidde. |